Mer om koordinatsystemer - Euref89UTM og NTM - forskjeller og fallgruber

Alle bygg og reguleringsplaner i Norge må forholde seg til geografisk plassering og  til grenser og andre data som er lagret i det offentlige kartverket. Dette forvaltes av blant annet Statens Kartverke og levrandører slik som Norkart og Ambita i en felles kartdataBase (FKB).

For at et GIS (Geografisk informasjons system) skal fungere må alle objekttypene forankres i geografiske posisjoner i et felles koordinatsystem. I Norge er disse dataene lagret i et koordinatsystem og projeksjon som heter Euref89UTM,  Dette er basert på at verden er en elipsoide, og koordinatene angis som avstand langs den, i Nord og Øst retning. Fordi verden i våre systemer er flat, må også koordinatene overføres til et "flatt ark" med en kartprojeksjon. Dette fører til feil, som blir større dess større kartet er, og Norge er derfor inndelt i 3 soner

mceclip1.pngmceclip3.png 

Euref89UTM har en forutsett og kjent feil som gir problemer når det kreves nøyaktige mål på store avstander (opptil 4cm på 100 meter).  Derfor ble det etter ønske fra bygg, og spesiellt anleggsbransjen, ønsket et nytt koordinatsystem som kan løse disse problemene. 

Det er nå enighet om å innføre en ny sekundær offisiell projeksjon, Euref89 NTM (Norsk
Transversal Mercator) med sonene 5 - 30, som følger:
- 1 grads sonebredde

- 1 000 000 (1 million) i falsk offset nord (N=1 000000 ved B=58º Nord) og 100 000 (hundre tusen) i falsk offset øst. Dette betyr at origo er et sted syd i nordsjøen i NTM. I UTM er origo utenfor vestafrika.


- Projeksjonen EUREF89 NTM vil ha en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 1,1 millimeter pr 100 M i SørNorge, noe som vil reduseres til 0,5mm/100M lengst nord. 

- Vær klar over at FKB lagres med Euref89UTM koordinater, så hvis du bestiller kartunderlag i EUREF89NTM, så er det konvertert fra EUREF89UTM.  Dette er ikke en konvertering som er en enkel flytting og rotasjon av kartet, men en beregning som utføres med formler fra Kartverket.

Rent praktisk, vil man, hvis man legger 2 kart (samme område) over hverandre vil man se at koordinatene er helt forskjellige, man vil se en rotasjon, og at mål på kartet blir litt forskjellige:

 

Av dette kan man se at har man designet et bygg på et kartgrunnlag som er UTM, så er det ikke bare å endre kartunderlaget til NTM. Selv om man har prosjektert riktig, med et lokalt georeferert punkt som prosjektorigo.

Selv om man legger inn et nytt kartunderlag og georefererer et nytt prosjektorigo, så vil man måtte rotere bygget, men det vil få andre koordinater (i det lokale koordinatsystemet) alle views vil bli endret, 2D informasjon vil endre posisjon i forhold til bygget. Dette vil spesielt merkes på snitt, fasader, og detaljer. Så hvis man må endre dette, så vær klar over at det kan bli MYE arbeid.

SOSI filer og koordinatsystem.

Hvis man har noen SOSI filer, og ikke vet hvilket koordinatsystem som er brukt i den, er det veldig lett å finne ut. Åpne filen i f.eks. Notisblokk eller en annen teksteditor, og se etter ..KOORDSYS i toppen av filen.

..KOORDSYS 22 er UTM sone 32

..KOORDSYS 210 er NTM sone 10 (tresifret er NTM)

mceclip4.png

 

Høydedatum

En ting man må være klar over i rehabilitering og påbygg prosjekter er at i Norge, er det flere ganger er endret høydedatum for kartverk. Nå gjelder NN2000, men vi har hatt NN54 og kommunale høydedatum. Så, når man ser på gamle byggtegninger (og detaljkart) så kan cote-høydene være feil i forhold til bestillt kartgrunnlag og innmålinger av terreng. Forskjellen mellom NN54 og NN2000 kan være opptil 0,6 meter, og til gamle kommunale  høydedatum enda mere.

 

GIS - BIM/DAK og X-Y og retningen mot nord.

Når vi tegner med et BIM/DAK verktøy som Archicad har vi Y opp og X mot høyre. Rett mot høyre er 0 grader. Nord er da 90 grader på et kart som vises med nord opp. I et GIS (Geografisk informasjonssystem) er derimot 0 grader rett opp, og de tenker nord og øst, altså motsatt av en BIM/DAK x-y. Derfor må man være litt forsiktig når man lager en liste med koordinater. x kan bli nord og y bli øst. Det kan være lurt å benevne kolonnene som NORD og ØST. I en sosi eller . kof fil kommer nord koordinatet først. 

 

Georeferering av prosjektorigo

Fordi mange programmer vi bruker i det daglige ikke håndterer koordinater som er langt fra origo, bør vi ikke prosjektere bygg i riktige kartkoordinater, men opprette et prosjektorigo i kartet, som vi georefererer, dvs. at vi plukker et punkt nær der vi skal prosjektere bygget, og bestemmer at det skal være origo i vårt BIM prosjekt. Det er praktisk at det er et punkt på 100 meters rutenettet i kartet, sydvest for området vi skal prosjektere i. Dette blir da origo i vår Archicad modell, og alle andre BIM modeller i prosjektet, og også dwg'er. Samtidig som det er lett å transformere koordinater til kartkoordinater på det originale kartunderlaget. Dette prosjektorigoet bør defineres av GIS kyndig arkitekt eller konsulent. Og , det må kommuniseres entydig til alle aktører i prosjektet, med koordinater, høydedatum, og kartunderlag spesifikasjon. Gjerne i en BIM-manual for prosjektet.

Fra buildingSMARTS prosessbeskrivelse bsnp_1_georeferering_20100415.pdf :

mceclip0.png

 

 

Var denne artikkelen nyttig?
55 av 59 syntes dette var nyttig

Artikler i denne seksjonen